Denne uken tilbrakte vi på Litle Færøy, i Solund kommune, som ligger ytters i Sognefjorden. Grunnkurs i havkajakk og bruk av gamle bruksbåter var hovedaktivitetene denne uken. I dette innlegget retter jeg fokuset mot det juridiske ansvaret forfrivillige organisasjoner, som for eksempel kan være en kajaklubb.
Som en
arrangør for ulike aktiviteter må burde man være forberedt på at ulike skader
og hendelser kan skje. I den følgene oppgaven vil jeg først gjøre rede for hva
en frivillig organisasjon er versus en kommersiell virksomhet, før det videre
vil bli kort beskrevet hva som karakteriseres som en risikofylt
forbrukertjeneste med en risikoanalyse. Hva som betegnes som subjektivt- og
objektivt ansvar og hva som er arrangørens plikter vil være det neste jeg
kommer inn på før det hele avsluttes med en avslutning.
Hva er en frivillig organisasjon kontra en
kommersiell virksomhet?
En
frivillig organisasjon bygger på et frivillig grunnlag hvor de som arrangerer
aktiviteten arbeider på en frivillig og ulønnet bakgrunn. De som arbeider får
altså ingen fortjeneste på tjenesten de yter. Eksempler på frivillige
organisasjoner er speideren og klareklubber. Mens en kommersiell virksomhet er
derimot en aktivitetsyter hvor aktivitetslederne og virksomheten får betalt for
den aktiviteten de tilbyr. Eksempel på en kommersiell virksomhet kan være Sjoa
rafting.
Hvis
man skal ha med seg en gruppe på tur hvor det er mulighet for en eller flere
risikofylte aktiviteter er man underlagt Lov om produktkontroll. Denne loven
gjelder for alle virksomheter som tilbyr ulike forbrukertjenester i Norge. Produktkontrollen
går ut på å vise aktsomhet og gjøre tiltak for å ivareta brukerens helse og
sikkerhet. Frivillige virksomheter må også, etter en juridisk utredning gjort
på oppdrag av Norges klatreforbund, forholde seg til denne produktkontrollen.
Dette gjelder også løsere organiserte tilbud som klatre- og bresamlinger,
øvelser og fellesturer (Jensen, 2009). De
frivillige organisasjonene har altså på samme måte som en kommersiell
virksomhet plikt til vurdere og å analysere risikoaspektet ved aktivitetene de
tilbyr.
Hva karakteriseres som risikofylte forbrukertjenester?
En
risikofylt forbrukertjeneste karakteriseres som en aktivitet hvor ett eller
flere elementer i tilbudet som tilbys innebærer høy grad av risiko. Ved for
eksempel rafting vil risikoen, utenom de personlige faktorene, være været,
temperaturen, vannføring, bunnforhold, fallhøyde, personlig verneutstyr og
annet sikringsutstyr (DSB, 2007).
Tilbyderen
av forbrukertjenesten må tilpasse opplegget etter hvem som skal delta. I en
forbrukertjeneste hvor det er høy risikofaktor vil det være nødvendig at
arrangøren har en aktivitetsstil hvor lederne/instruktørene har høy kompetanse
slik at ulykker kan unngås. Dette vil være enda viktigere hvis deltagerne har
varierende eller liten erfaring med aktiviteten. Arrangeres det derimot en
samling for erfarne klatrere vil kompetansen være så stor hos deltagerne at
kravet til risikovurdering av situasjonen til arrangørene kan være på omtrent
samme nivå som for deltagerne.
Risikoanalyse
 |
| Bilde: Tor Arne Haurgen |
Som
tilbyder av ulike forbrukertjenester må man kjenne til de ulike risikofaktorene
ved alle delene av tjenesten. For å kunne gjøre seg kjent med alle de ulike
risikofaktorene ved tjenesten vil en analyse av hele aktiviteten og alle
hendelsene som kan oppstå i de ulike delene være viktig å gjennomføre. En måte
å gjennomføre en risikoanalyse på kan være å for eksempel dele en klatretur opp
i 5 deler; anmarsj, klatring, toppen, nedstigning og retur. Ved å notere ned
alle de tenkelige hendelsene og gjøre tiltak ved de ulike delene kan man både
være klar over hva som kan skje samtidig som at man kan handle underveis på en
slik måte at det er liten sannsynlighet for at hendelsene vil oppstå.
Subjektivt og
objektivt erstatningsansvar
I følge Jensen (2001) kan ansvarsforholdene ved arrangerte
turer med mulig risikofylt aktivitet seles inn i to hovedgrupper; subjektivt og
objektivt ansvar.
Subjektivt
ansvar
I det subjektive ansvaret må skadevolderen kunne
bebreides for sin handlemåte. Med andre ord; han eller hun må ha opptrådt uaktsomt,
uforsvarlig og ha handlet på en måte som gjør at vedkommende kan stilles til
ansvar for hendelsen (Jensen, 2001). Hvis for eksempel man er på et klatrefelt
og man ikke er oppmerksom, sikrer turkameraten, gir uforsvarlig instruksjon
under klatrekurs, ikke følger et riktig sikkerhetsopplegg og så videre, vil man
kunne bli stilt til ansvar på en subjektiv grunnlag. Aktivitetslederen har
altså direkte eller indirekte handlet på en slik måte at skaden kan ha oppstått
og kan dermed klandres for å være skadevolder.
Objektivt ansvar
Ulikt
fra det subjektive ansvaret er det objektive erstatningsansvaret ulovfestet og
basert på en rettspraksis. Ut i fra dette kan det ikke stilles presise og enkle
vilkår som fastsetter ansvarets rekkevidde. Men for å danne seg en grei
forståelse av hva som inngår i det objektive ansvaret kan man tenke seg
uforutsette hendelser med for eksempel utstyret. Hvis man på forhånd har vært
meget oppmerksom og fulgt alle sikkerhetsrutiner som burde følges og det
fortsatt skjer en teknisk svikt som for kan være en fabrikasjonsfeil på
utstyret vil det mest sannsynlig gå under kategorien objektivt ansvarsgrunnlag.
Hadde man derimot vært klar over at skaden kunne ha skjedd på et
erfaringsgrunnlag stilles erstatningsgrunnlaget annerledes.
Forskjellen
mellom subjektivt og objektivt ansvar i for eksempel en klatresammenheng vil
være:
- Det subjektive ansvaret vil falle på en person dersom
man ikke har sjekket tauverket og vedlikehold bolter og annet utstyr etter
sikkerhetsmessige rutiner.
- Det objektive ansvaret vil være hendelser som ikke er
menneskestyrt, som bland annet fabrikkfeil på klatresele, slynger og tau.
Etter
norsk rett gjelder et objektivt produktansvar som reguleres i
produktansvarsloven. I § 2- 1 første ledd i denne loven gjelder produsentens
plikter følgende:
ӌ erstatte skade som hans produkter volder og som
skyldes at det ikke byr den sikkerhet som en bruker eller allmennheten med
rimelighet kunne vente (heretter kalt sikkerhetsmangel). Ved vurderingen av den
sikkerhet som kunne ventes, tas hensyn til alle forhold som har sammenheng med
produktet, dets presentasjon, markedsføring og påregnelig bruk.”
(Jensen,
2001:10)
Ut i
fra denne loven kan man altså forstå at produsenten av utstyret kan stilles
erstatningsansvarlig dersom utstyret ikke utfyller de sikkerhetskriterier som
allmennheten kunne forvente ut i fra et produkts presentasjon, markedsføring og
påtenkt bruk.
Arrangørens plikter
Uavhengig
om tjenesten som tilbys blir arrangert gjennom en frivillig organisasjon eller
en kommersiell virksomhet viser Jensen (2009)til fire plikter arrangøren må
oppfylle:
 |
| Bilde: www.umb.no/jus |
Opplysningsplikt: Deltagerne skal få en tilstrekkelig informasjon
slik at de selv kan vurdere sikkerheten ved arrangementet og eventuelt sikre
seg mot fare, med mindre dette får klart frem uten slik informasjon. De som
skal delta på aktiviteten må med andre ord få en så god innføring i hva tilbudet
går ut på, hvilke risikoer som kan forekomme, hva som er arrangørens og
deltagerens ansvar, samt hva som kreves av de ulike aktørene og deltagerne. For
å få en klarhet på de innlysende farene, kan det være greit å ha snakket kjapt
om dette på forhånd, slik at man unngår å oppleve unødige farlige situasjoner. Et
eksempel kan være at man informerer om at det ikke er lurt å gå for nærme en
bresprekk uten sikring i tilfelle man faller ned. For mange kan dette være
temmelig innlysende, men det kan allikevel være grei å informere om det.
Aktsomhetsplikt
Denne plikten omfatter at man skal gjøre de
nødvendige tiltak for å unngå skade. For eksempel ved å rigge til et
gelendertau hvis man skal passere et smalt parti med bratte sider på et
klatrefelt.
Kunnskapsplikt
Aktivitetstilbyderen og arrangøren skal ha
tilstrekkelig kunnskap forbundet med ulike risikoaspektet tilknyttet den
aktiviteten de tilbyr. I tillegg må kompetansen og erfaringen ha et slikt
grunnlag at tjenesten kan ytes på en forsvarlig måte. Alle lederne og
instruktørene må ha tilfredsstillende, og helst dokumentert, kompetanse om
aktiviteten. Det er opp til arrangøren å avgjøre hva som regnes som tilstrekkelig
kunnskap, kompetanse og erfaring for å kunne lede den risikofylte aktiviteten.
Plikt til risikoanalyse og forebyggende tiltak
Arrangøren må gjennomføre en risikoanalyse og
systematisk vurdering rundt ulike helseskader som kan oppstå eller forekomme
under aktiviteten. Risikoanalysen burde inneholde alle mulige tenkelige
hendelser som kan oppstå, og vite hvordan man handler i de ulike situasjonene.
Det kan være lurt å gå gjennom denne listen med deltagerne på forhånd slik at
de er klar over ulike hendelser som kan oppstå. På denne måten vil de kanskje
være mer oppmerksom underveis og vite hvordan de skal handle hvis en situasjon
oppstår.
Både
frivillige organisasjoner og kommersielle tilbydere av risikofylte aktiviteter
kan stilles til ansvar for uhell, ulykker og andre uønskede hendelser som kan
oppstå under aktiviteten på både subjektivt og objektivt grunnlag. Det er
sannsynlig at kravet om erstatningsplikt er noe høyere for en frivillig
organisasjon enn for en kommersiell tilbyder, men begge parter må forholde seg
til blant annet Lov om produktkontroll.
Ledere
for, og arrangører av, risikofylte aktiviteter må ha tilstrekkelig kompetanse
innen det aktuelle aktivitetsområdet de skal ha med seg deltagere på. Det bør
også foreligge gode kontrollsystemer og rutiner, risikoanalyser, for de ulike
aktivitetene som blir utøvd. På denne måten blir både arrangøren og lederen,
men også deltageren klar over de ulike risikomomentene som finnes rundt den
aktuelle aktiviteten. Ved å gjøre en slik analyse på forhånd kan man unngå
unødige hendelser og skader.
Kilder:
-
Direktoratet for
samfunnssikkerhet og berdedskap (2007). Temaveiledning
og risikoanalyse. For risikofylte forbrukertjenester. Tilgjengelig:
-
Jensen,
P. (2001). Klatring og erstatningsansvar. Norges klatreforbund. Tilgjengelig:
-
Jensen,
P. (2009). Notat til Norges Klatreforbud fra Steenstrup Stordrange DA
Bilde av Tor Arne Haugen: http://kortreist.fjordingen.no/forside/article20132.ece
Bilde: www.umb.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar