I løpet av vinteren har vi hatt mye fokus på snøskred og redning, og på tur til Vigdalen øvde vi mye på kameratredning. Dette innlegget vil derfor først ta for seg kort om selvberging før det blir gått mer inn på kameratredning både med og uten sender/mottaker (senere omtalt som S/M)
Hvis man skulle være så uheldig å bli tatt av et snøskred skal man først og fremst prøve seg på selvberging. Det første man må gjøre er å prøve å kjøre ut av skredet. Går ikke det må man prøve å bli kvitt ski og staver og "svømme". Prøv best mulig å holde hode og overkropp så høyt som mulig. Like før man stopper må man prøve å lage en luftlomme forann ansiktet ved å legge ene hånden på motsatt skulder og legge hodet sitt i mellom. Den andre hånden prøver man å strekke opp i håp om at den kommer over snøen slik at kameratne dine ser deg.
 |
| Bilde: Ida Neslein |
Skulle man derimot være så uheldig å ikke klare å kjøre ut av skredet har man ikke annet å gjøre enn å håpe at vennene dine oppdager hva som har skjedd og får gravd deg frem fort. De viktigste faktorene ved utgravning er; tid, effektivitet og hurtighet!
Når skredet er gått og person(er) er tatt:
- Varsle
- Prøv å finne personen(e) med blikket.
- Noen tar ledelsen
- Klargjør utstyr (S/M, søkestang og spade)
- Merk av primær søketeig (det området som er mest sannsynlig av vedkommende ligger begravd)
- Søk
Søk med søkestang
Etter å ha lokalisert primær søketeig og tatt frem søkestangen stiller alle seg opp på en linje, med den som tok ledelsen i ene enden. På dne måten har vedkommend oversikt over søkelinjen. Avtanden mellom hver person skal være ca 75 cm, eller armlengdes avstand. Når man søker starter man med å stikke søkestangen ned forann seg, og så på begge sidene. Søkestangen stikkes rett ned. Etter at dette er gjort legges søkestangen på skulderen, på den måten ser den som tok ledelsen at alle er ferdig "stukket", og kan ta et skritt videre. Ved mistanke om funn stikker man søkestangen ned, for så å flytte en 25 cm ut stikker på nytt, og gjentar dette i en sirkelbevegelse som utvider seg. Er det funn lar man søkestangen stå og begynner å grave på nedsiden.
Grovsøk med sender/mottaker (digital enhet)
 |
| Bilde: Horgen |
Alle setter S/M over fra send til søk, for så å bevege seg mot den primøre søketeigen. Ha S/M ved øret og beveg den i i alle ulike plan: horisontalt, vertikalt, langsmed og på tvers av marsjretningen. Gjør dette inntil man får et signal. Da tar man ned S/M slik at man holder den vannrett forann seg, og følger pilene og avstanden som vises på displayet.
Finsøk med sender/mottaker
Starter når man har nærmet seg den skredtatte og har en avstand på 2-3 meter. S/M holdes nå rett over snøoverflaten og man tar i bruk halvveringsmetoden. Dette gjøres vet at man makrer minste avstand, flytter S/M oppover/nedover, makrerer i snøen når avstanden øker og gjør det samme bortover. På denne måten finner man minste avstand til den skredtatte. For å være helt sikker på at det ligger en person der kan man søke med søkestangen i sirkelbevegelser for å dobbelsjekke. Grav så så frem den skredtatte.
 |
| Bilde: Brattlien |
Utgraving
Når man har lokalisert en skredtatt lar man søkestangen stå og begynner å grave på nedsiden av den. Den mest effektive måten å grave på er en V- formet utgraving. Se bildet.
Videre må man yte livreddende førstehjelp på den skredtatte frem til annen hjelp kommer, en det velger jeg ikke å gå inn på noe videre nå.
Kilder:
- Horgen, A. (2010) Friluftlivsveiledning vinterstid. Høyskoleforlaget, Kristiansand
- Brattlien, K (2009) Den lille smøskredboka. Fri Flyt, Oslo
