Orientering ved dårlige vinterforhold

Bilde: Ida Neslein

Semesterets første tur bar av sted over Hemsedalsfjellet. På denne turen skulle vi få oppleve og erfare at orienteringsferdighetene under dårlige forhold skulle testes.

Først og fremst er det viktig at man har med seg hensiktsmessig utstyr på turen. Kart (i kartmappe) og kompass burde være en selvføge, i tillegg kan man ha med en GPS som en støtte.

Bilde: Ida Neslein

Hvis man skal gå på kompasskurs, må man først og fremst ta ut en kurs fra kartet. Deretter sørger man for at alle i gruppen har den samme kursen. Under dårlige forhold går man på en rekke, hvor første mann går å tråkker spor, andre perosn følger etter. Den tredje og fjerde i rekken bruker den første og andre som siktelinje, og ber dem om å ta et skritt til høyre eller venste hvis kursen må rettes opp.
Dette var en metode som vi benyttet på turen, en metode som viste seg å være ganske grei under de dårlige forholdene vi hadde.

Bilde: Ida Neslein

André Horgen skriver i boken Friluftlivsveiledning vinterstid om en måte å lære å orientere på:
"Når man er ute, må man arbeide kontinuerlig med å følge med på terrenget mens man går, og sammenlikne kart med terreng så ofte som mulig".

Med andre ord, man må være delaktig og følge med mer eller mindre hele tiden for å oppnå gode ferdigheter innenfor orientering. Grunnleggende orienteringsferdigheter må til før man kan legge ut på vintertur hvor det er fare for dårlige forhold.






Kilder:
- Horgen, A. (2010) Friluftlivsveiledning vinterstid. Høyskoleforlaget, Kristiansand