 |
| (Bilde: Johannes Edvald Ravn) |
Så var tiden inne for en ny tur, denne gangen dro vi inn i Jostedalen for å dra på brekurs. Spente for hva som ville møte oss møtte vi opp ved Nigardsbreen klare for å gå på bre, men å gå på bre er ikke bare å gå på bre, det er mye fokus på hvordan man går på den, med stegjernene.
Da vi endelig kom frem til breen brukte vi først mye tid på hvordan man skulle ha på seg utstyret og knyte seg inn i et taulag, deretter fikk i innføring i ulike stegjernsteknikker. Det er i
hovedsak to forskjellige teknikker man bruker når man går på isdekket bre. Fransk teknikk brukes når terrenget ikke er så bratt, denne teknikken er også den letteste å bruke. Fronttaggteknikk brukes når terrenget er brattere. Dette er også en mer krevende teknikk som krever god balanse og rytme.
 |
| (Bilde: Breboka- Håndbok i breundervisning) |
Hovedtanken bak den franske teknikken er å ha så mange tagger, på stegjernene, som mulig nedi isen. Dette gjøres ved at man ikke kanter stegjernene, slik som man vanligvis ville ha gjort ved å gå i bratt terreng.
Denne tenkikken er ganske lett når man går i slakt terreng, men etterhvert som at det blir brattere vil utslaget i ankelleddet sette begrensninger for hvor mye av stegjernet man klarer å ha nedi til enhver tid.
Når det blir brattere må man delvis begynne å gå sidelengs og sette en fot i den retningen man vil, mens den andre setter skrått nedover i den veien isen heller. I det bratte terrenget kan det også være lettere å gå baklengs.
 |
| (Bilde: Breboka- Håndbok i breundervisning) |
Hvis isen blir så bratt eller hard at det er vanskleig å bruke den franske teknikken kan man bruke en teknikk som kalles for fronttaggteknikk. I denne teknikken bruker man fronttaggene på stegjernene. Dette er en mye mer krevende teknikk og er ganske slitsom for leggende. Denne teknikken er effektiv når man skal ta raske flytt i krevende terreng. Når man benytter seg av denne teknikken er det viktig at man sparker foten rett inn i isen, gjerne flere ganger for åfjerne løs is, og har en lett bøy i knærne. Ved å gjøre dette på riktig måte avlaster man både armene og leggmuskelaturen.
Erfaring fra de ulike tenkikkene
Etterhvert når vi fikk prøve oss litt på egenhånd oppdaget vi fort at den letteste måten å ikke skli ned en liten bakke på, var nettopp å ha flest mulig tagger nedi samtidig. Prøvde vi derimot å fronntagge var det lettest å bruke isøksen til å hugge tak i isen for å bruke den fom en ekstra tagg.
En annen erfaring vi gjorde oss var at stegjernene hadde en tedens til å hekte seg borti buksen og skoene. Da fikk vi et godt tips om at vi skulle gå litt som en «cowboy», altså en litt bredere gange hvor beina peker litt utover.
Kilde
Hasle, S. (2011) Breboka. Håndbok i brevandring. DNT Fjellsport, Oslo
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar